Dikt til ettertanke

Du skal være tro.

Men ikke mot mennesker som i gold grådighet henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud som gjør deg til en utlending i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt.

Når var du tro?
Var du tro når du knelte i skyggen av andres avgudsbilder?

Var du tro når dine handlinger overdøvet lyden av ditt hjertesalg?
Var du tro når du ikke bedrog den du ikke elsket?
Var du tro når din feighet forkledde seg og kalte seg samvittighet?

Nei.
Men når det som rører ved deg gav tone.
Når din egen puls gav rytme til handling.
Når du var ett med det som sitret i deg.

Da var du tro!


~ André Bjerke