Hmmmm

Hausten har komt på besøk, heldigvis med bedre ver. Blå himmel og strålande sol møte meg kvar morgen på køyreturen over Eide. Bjørka står i haustfarga, sola kjeme sakte over fjelltoppane og frosten ligge som eit teppe på markane. kan ikkje bli flottare !

( Einaste som ødelegge idyllen er alle hjorte jegerane som tusla rundt i skogkanten ....)

Haustferien står for døra neste veke og eg skal faktisk ha ei heil veke fri ! Gler meg virkelig. Planane er lagde. Eg og gutane skal ha oss eintur til Halden. Skal vel klare å slappe av og kose meg både med "harry handel, Halden og broren min.

Hausetn og vinteren ser ut til å bli både travel og spennande.

Har starta opp med fysio-pilates gruppe på Hareid. Etterspørselen er over all forventing, venteliste allereie, må nok til å utvide tilbodet der når det lide på.

Ellers er vi igang med jentekveldane våre igjen. Gler meg virkelig til vi skal på Hide gard i november ! Kreativ og annerledes kveld.

No fyrst skal eg kose meg med haustferie.

Kanskje blir det tid til ein dagstur til Oslo i løpet av veka....skulla vore der å hente ein liten ting.....

Kanskje rekke eg litt meir golfing......før snøven plutselig ligge kvit og fin på Bjorli. Då er det nemmelig vinter og skisesong !!!

Vi får sjå

                      
                                     

Fotspor

                           

                         

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spasserte langs stranden med Herren ! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For vert bilde han så, oppdaget han at det var to fotspor i sanden; det ene var hans egne , det andre var Herrens. Da det siste bilde for forbi over himmelen, så han tilbake på sporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare et par fotspor.

Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vert vanskligste og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren; Herre, du sa en gang da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg å aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst å livet var vanskligst å leve, da er det berre et par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte dei som mest ?

Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrbare barn. Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg! De gangene i livet ditt da lidelsene og prøvelsene dina var størst-og du bare kunne se ett spor i sanden,det var de gangene jeg bar dei i armene mine!

På nokre daga i året kjem det minner fram som vi treng hjelp til å bere, imorga er ein av dei dagane.
                             
                  

Haust

                              

                             

                                  

No kan ein vel med sikkerheit seie at hausten har gjort sitt inntog på Søre Sunnmøre. Regnbyen er samanhengande og evigvarande, temperaturen er stadig synkande og  vinden sende raude, brune og gule blad avgarde i ei vill ferd før dei legg seg godt tilrette på plattingen, helst rett uttafor inngangsdøra mi.

Stearinlys og joggebukse er blitt fast kvar kveld, helst ifølge med kaffi, datamaskin og ei god bok.

Trist er no det når mørke kjeme sigande tidlegare og tidlegare etterkvart som vi nærma oss vinterhalvåret. Hausten bringe meg seg slutten på nabopraten over hekken kl 12 på kvelden, kveldstura i seine , opplyste natte tima, kveldsbad og vin  kos på altanen.

Hausten er og slutten på årets fotballsesong. Gutane og trenarane begynde nok å bli fornøgde, utetrening i kuling og regn er liksom ikkje like fristande som trening under blå himmel og varmande sol, sjølv om vi har fått kunstgras på Hasundgot.

Heldigvis ser det ut til at Hødd er i rute til opprykk og jammen ser det ut som Åfk klare seg i eliteserien....mmmm.

Vel, vel haustmørke og vinter er vel ikkje til å unngå.

Fyr i peisen, varme kakao, blogg , strikketøy og fint skiføre skal vel bidra til at vi overleve denne gangen og.

Ha ein fin haustkveld alle mann :-)